Storbarnsforeldre

Vestfold og Telemark


GJESTEBOK


I gjesteboka kan du legge igjen en hilsen, din mening, en historie du ønsker dele med andre og annet du har på hjertet. Vi håper «boka» kan bidra til en felles innsats, glede & nytte for både oss og andre lesere.

PS!!! Du er 100% anonym når du skriver i gjesteboka, ikke engang vi i ledelsen av Storbarnsforeldre får din e-post adresse.



Gjestebok

En mamma i mengden
28. sep. 2020 kl. 23.25 +0200
Hvorfor er det så vanskelig å forstå at vi, foreldre, har det vanskelig når ungene våre har det vanskelig, så vanskelig kan det hel ikke være å få litt forståelse? Jo, det er vanskelig. Vanskelige lærere, vanskelige leger, vanskelige sosionomer , vanskelige politibetjenter, vanskelige familiemedlemmer, ja, selv de blir vanskelige når vi har det vanskelig, til og med naboen er vanskelig, noe vi forstår, siden det sikkert er vanskelig å være naboen vår. Men når Nav og arbeidsgivere også blir vanskelige, hva gjør vi da når vi har det vanskelig?
Nok et vanskelig spørsmål ........
Annie
17. aug. 2020 kl. 07.27 +0200
Her ble det noen skrivefeil... budskapet skulle avsluttes slik: Velg å gå på skole - god skolestart!
Annie
17. aug. 2020 kl. 07.25 +0200
God skolestart, alle sammen! Gode rutiner er viktige for å bryte dårlige rutiner. Støtt ungdommen din i å fortsette på skolen, begynne på utdannelsen. Våg å involvere læreren og skolen i de utfordringene dere står i, skolen har krav på seg til å tilpasse og tilrettelegge. Ungdom liker ikke å skille seg ut, de vil gå på skole, som alle andre. De vil kjenne på mestringsfølelse, de vil kjenne på følelsen «jeg greide det!». Min bønn i dag er, ikke gi opp selv om. Dey kommer en glipp, et større fravær, gjør individuelle avtaler med skolen. Det er godt for ungdom å være i et sunt utviklingsmiljø mens de modnes. Velg å håpe skole - god skolestart!
Pårørende
13. juli 2020 kl. 10.01 +0200
En ny dag.....
Frustrert Tenåringsmor
26. juni 2020 kl. 00.06 +0200
Tom, hjelpesløs, rådvill, sliten, trist, livredd, forbanna, maktesløs, ubrukelig forelder, usikker og HÅPLØST FORTVILET er hva jeg føler meg akkurat nå!!!

Fordi dere jobbet imot og ikke forsto.., vi «ga opp» så jeg ønsker av hele mitt hjerte:

at jeg tok feil slik at det med jenta mi, nå vil gå riktig vei!!!
Frustrert Tenåringsmor
23. juni 2020 kl. 02.04 +0200
Jeg leser innlegget til pårørende og kjenner meg så godt igjen!
Hvordan kan vi sammen kjempe? Få systemet til å endres... det er ikke mer tid, vi kan ikke vente!

Vi kan ikke se på at rusmiljøet vokser, at fler og fler unge blir psykisk syke, at foreldre sliter seg ut og gir opp, fordi det både psykisk og fysisk sier stopp! -

Det trengs nye metoder for en og en alene, klarer ikke endre... derfor ønsker jeg, at VI PÅRØRENDE KJEMPER, STÅR SAMMEN, TAR GREP og får SYSTEMET TIL Å INNSE:

«DETTE MÅ ENDRE SEG!!!»
Annie
11. juni 2020 kl. 20.50 +0200
Helt utrolig hva Frustrert tenåringsmor får sagt på rim - så dyktig du er! Vi står sammen!
Pårørende
11. juni 2020 kl. 17.12 +0200
Hvorfor er det ikke slik at man får tilbud om en koordinator når man opplever at barnet/ungdommen ruser seg? Det er ikke samarbeid på tvers av skole, bv, politi, ruspoliklinikker og fastlege. «Alle» tror på systemene, men i praksis fungerer det jo ikke? Foreldre blir også satt fullstendig på sidelinjen fremfor å kunne bidra som ofte den beste ressursen. Det er fortvilende når du ser ungen din forsvinne foran øynene dine, også er du bare en i mengden, og de som i utgangspunktet kan hjelpe «er bare på jobb» - mens man selv står i problematikken 24/7. Vi er slitne, vi er skuffet over systemene, vi er sinte, men mest av alt fortvilet og redd for ungen vår.
Annie
05. juni 2020 kl. 00.42 +0200
Straff eller ikke straff, lovlige eller ulovlige rusmidler er det egentlig det det handler om? Er ikke den største, og mest inngripende konsekvensen av rusmisbruk tapt skolegang, tapt utdannelse, tapt arbeid, tapte relasjoner og tapt fremtid?
Frustrert Tenåringsmor
23. mai 2020 kl. 19.19 +0200
Å ønske å være en annen er å kaste bort den personen du er.»
-Marilyn Monroe-
Frustrert Tenåringsmor
14. mai 2020 kl. 09.53 +0200
Ofte, nærmest ukentlig, undrer jeg meg over hva som skjer i, rundt og med familien våres... Det er krangling og komplett kaos, eneste vi oppnår er at noen i familien hele tiden såres!

Da det oppstår hendelser relatert til psykisk helse, rus eller annet,
forsvinner ekte trygghet og nærhet, noe jeg hele livet har savnet!

Hva er det som skjer, hvorfor blir det sånn her, er aldri noen hyggelige familie-samvær!

Skyld, skam og frykt som gjør at noen lukker øyne, ører og alt av følelser blir bortgjemt og lukket... Er det enklere å legge skyld på «åpne meg» fordi konfliktnivået vårt ALDRI blir slukket?

Er det begrepene medavhengihet og dysfunksjonell familie som gjør at forskjellene mellom oss voksne blir så enorme? Jeg har ønsket endre et genetisk mønster, for mine barn, derfor egne grenser jeg har villet forme.

Men kampen om å bygge trygge relasjoner, åpenhet og samhold blir hver eneste gang ødelagt med psykisk vold... for den som prøver ta ansvar, ber om faglig hjelp, sier ifra... blir skviset ut, «det sorte fåret» som ingen i familien kontakt med vil ha!

Eneste barn og unge som sliter trenger, er trygg omsorg, forutsigbarhet, ikke frie tøyler og penger.

I stedet for en åpen, ærlig, god dialog, der barna opplever trygghet i at voksne rundt de står, så blir det intriger på linje med jeg vet ikke hva... Er tom for ord, sliten, vil bare gi opp, reise langt langt herifra!
Annie
12. mai 2020 kl. 17.32 +0200
Bli med i nok en nasjonal dugnad, støtt foreldreoppropet mot narkotika. Skriv under og bidra i dette viktige arbeidet: foreldreoppropet.no
Mor til flere
24. april 2020 kl. 04.45 +0200
Vi mennesker er som østersskjell, selv det skrøpeligste skall kan inneholde en vakker perle.
Foreldre i samme båt
21. april 2020 kl. 22.26 +0200
«Risreform? »
Vi lurer på hvordan politikere kan ha forutsetning for å mene så mye om hvordan oppfølgning av ungdom med rusproblematikk er og burde være? Har de førstehåndskunnskap om disse utfordringene? Forhører de seg med storebarnsforeldre i de ulike kommunene? Hva får dem til å tro at tilbud om hjelp vil redusere og løse problematikken? Dette er frustrerende og provoserende! Tilbudet om hjelp er prisverdig, men hvorfor skulle en ungdom se behovet for hjelp når ungdommen i egne øyne ikke er hjelpetrengende? Hvor mange ungdommer skal ofres? Hvor mange familier skal lide? Hvor mye skal dette koste samfunnet? Hva mener KS (kommunenes sentralforbund) om nåværende forslag til rusreform? Har KS regnet på hvordan hjelpen skal tilbys, hvordan det skal fungere i praksis? Hva om dette fører til ytterligere misbruk av rus blant ungdom? Er det en risreform?
Frustrert Tenåringsmor
15. april 2020 kl. 16.42 +0200

Den følelsen, av å ha vært en dårlig forelder, opplevelsen av aldri å klare motivere barnet til å ønske seg en positiv endring. Den indre uroen, de store spørsmålene:

«Har rusen klart å fange barnet mitt, skal samfunnet GODTA at rusreformen 2020 vil la de unge bruke narko, helt fritt?»

De store nedturene som kommer hver eneste gang en tror; ‘nå går det bedre’ noe som etter kort tid, viser tvert imot, det begynte faktisk eskalere!

Hvis politikerne hadde innsett det IKKE er nok med løsninger, positive ressurser og engasjement i lovverket skrevet ned, når det i PRAKSIS ikke eksisterer, er det heller INGEN muligheter for de forebyggende å gjennomføre det!

Selv uten endring av Rusreformen, med andre ord; slik det forebyggende ‘systemet’ i praksis fungerer NÅ! -barn, unge, foreldre og pårørende blir satt på vent fordi ressursene allerede nå er altfor FÅ!

Den nye rusreformen som skal inn til høring, har ingen innspill om at mer ressurser MÅ brukes på barn og unge,
dette emnet er faktisk ikke nevnt med et eneste ord! Fullstendig galskap... at en endring, som dette, faktisk får havne på selveste statsminister, Erna, sitt bord!

Håper samfunnet tenker seg om, tar til fornuft og kjemper imot! Rusreformen 2020 vil kun bidra til at fler barn, unge og familier kjemper en kostbar kamp mot kriminalitet og dop!
Mor til flere
12. april 2020 kl. 22.30 +0200
Vi holder alle litt av hverandres liv i våre hender.
Knud Løgstrup
Anonym pappa Anonym
02. april 2020 kl. 16.39 +0200
Dette er akkurat slike sider vi hadde behov for da det stod på som verst hos oss - takk!
Frustrert Tenåringsmor
28. mars 2020 kl. 02.16 +0100
Nå har det vært en slitsom og følelsesmessig periode og jeg kjenner på et behov for å dele Sinnsrobønnen med dere i natt:

«Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre,
mot til å forandre de ting jeg kan,
og forstand til å se forskjellen»
—Reinhold N.
Frustrert Tenåringsmor
15. mars 2020 kl. 14.54 +0100
Skrevet 25.07.2017
I dag valgte du noe jeg ikke hadde trodd du ville jenta mi, du valgte stikke til ‘vennene dine' som tar flotte deg med ned i rus-helvete! Jeg sa tydelig, vi ønsker hjelpe deg og er 100% avhengig av at DU VIL slutte med narkotika, slutte være med 'vennene dine' som ruser seg og at vi skal ta urin/blod-prøver når det trengs... du ville dette, du sa du forsto oss, men i praksis gjorde du noe helt annet. Jeg har hverken ork eller pågangsmot til hjelpe noen som ikke er klare for å,endre seg! Mami har bestandig forklart at vi mennesker har valg og at valgene er avgjørende for hvordan livet blir. INGEN andre kan velge for oss, jeg kan kun ønske du valgte annerledes i dag!

Jeg har brukt altfor mange år til prøve å redde andre i nære relasjoner bort fra narko-miljøet, jeg har erfart det ikke nytter hjelpe noen som ikke vil slutte. Har erfart å bli utslitt av å velge hjelpe andre og mami fortsatt sliten pga dette (sikkert av andre årsaker også) men det er ikke mer energi til å hjelpe noen som ikke vil.
Krever mye energi og hodebry å desperat prøve hjelpe noen som ikke tar initiativ selv, du har to søsken som også trenger mamma innimellom og jeg ønsker å ha energi til å stille opp for babis'n som vokser i maven til søsteren din. Som jeg sa i stad har jeg krefter til å hjelpe deg men du valgte det bort, du valgte dra å ruse deg...Ditt liv! Dine valg! Dine muligheter! -som blir borte dessverre :(

Jeg er for evig og alltid glad i deg, uansett hvilke valg du har tatt og valg du vil ta. Jeg kan ikke velge for deg men jeg kan velge å likevel ELSKE DEG Tine’n min?
Vis: 5  10   20

                                                                   



🖤 DEL DINE TANKER MED FLERE,
DET GJØR GODT 🖤